Hvordan Mama Clara oppstod:

En reise julen 2009 skulle komme til å prege livet mitt. Sønnen min, Øystein, og jeg dro til Peru, et land vi begge hadde drømt om å reise til i mange år. Vi planla å reise til Lima, Arequipa og Cusco med tur til Machu Picchu. Etter det fikk vi bestemme videre reiserute.
Det ble aldri flere steder fordi vi fikk så gode venner der.

I Cusco ble vi kjent med Elisabeth Bustamente som driver et hostel. Hun hadde i fire år reist opp to ganger om året til landsbyene Sasicancha og
Quaran i Andesfjella med hjelpesendinger. Familien og venner var medhjelpere. Vi meldte oss frivillig til å bidra med penger og til å bli med lillejulaften. Kl.o6.oo ble vi hentet og kjørte i flere timer til landsbyene som ligger på 5000 m.o.h. Vi visste ikke hva vi gav oss ut på.

Det å dra dit rundt jul med gaver, mat og klær gjorde et sterkt inntrykk på meg. Så mye fattigdom. Befolkningen bodde i skur, hadde lite mat og
mange av barna gikk barføtt i gjørma. Takknemligheten i barnas øyne for det vi kan kalle småting, berørte meg sterkt. Når jeg tenkte på overfloden hjemme, følte jeg skam. Et uutslettelig inntrykk var det også da jeg holdt en 1 mnd baby innetullet i et teppe i armene mine.

På tilbake turen kom barn springende og vi delte ut så lenge det rakk. Det var veldig sårt for meg da vi ikke hadde mer å gi.
Da kom tårene og jeg tenkte: ” Jeg lover å komme tilbake og da skal jeg ha med mye mer. Jeg må bare til Norge for å samle inn penger først.”

Julaften var hele hjelpegjengen samlet og Mama Clara ble født. Navnet er etter min mor som alltid hadde et hjerte for de svake.
Elisabeth er leder for Mama Clara i Cusco og jeg for Mama Clara Norge. Hun er overlykkelig for å ha fått en støttespiller. Vi har allerede planlagt
neste tur i mai som er vintermåned i Andesfjella og det blir veldig kaldt. Da fryser ofte barn i hjel. Vi skal kjøpe inn ulltepper, klær, skolemateriell,
mat og selvsagt litt leker og godteri. Jeg reiser 5.mai.

Det blir en stor opplevelse og denne gangen er jeg forberedt.

Erna